Trodde Preikestolen skulle falle ned

Franskmenn, tyskere og spanjoler sprang for harde livet bort fra kanten av Preikestolen da jordskjelvet rystet Vestlandet lørdag ettermiddag.

Mange merket jordskjelvet

I Stavanger Aftenblad (nettutgaven) kunne vi lese følgende søndag 13. august 2000:

"Sammen med en venninne var Jan Helge Braut på dagstur til Preikestolen da jordskjelvet kom ramlende. Også han må innrømme at frykten tok ham.

-- Vi satt og dinglet med beina på kanten da det begynte å rumle og vibrere. Vi spratt opp vi også, og sprang bort til fjellveggen. Til sammen 50--60 mennesker var på Preikestolen, og alle sprang for livet. Bare én mann sto igjen, men han ble raskt vinket bort av kjæresten, forteller Braut lattermildt. De aller fleste på fjellattraksjonen var utenlandske turister.

-- Vi var ganske redde vi også, særlig fordi vi har hørt snakk om at den kan falle ut.

Braut lurte etterpå om fjellet kunne ha flyttet på seg eller om det hadde vært et jordskjelv, men fikk ikke visshet før han så på tekst-tv hjemme. Alle var like forfjamset etter ristingen -- og fortsatt litt redde. For ingen våget å gå ut på kanten igjen. Alle sammen startet straks på nedturen."

Jordskjelvet kunne merkes over store deler av Vestlandet. I Stavanger ble mange en smule skremt av ristingen. Da glass begynte å klirre og bilder på veggen rørte på seg, ble noen så redde at de bare sprang på dør. Større bygninger både i Stavanger og Bergen ristet kraftig. En som bor i høyblokk i Loddefjord i Bergen, påsto at hele blokken svaiet og gynget noen sekunder mens skjelvet stod på. Flere fortalte om ubehag ved å oppholde seg i høyblokker.

I Haugesund var det tilløp til panikk da skjelvet rystet sentrumsgatene. Gatene var fulle av folk i forbindelse med Sildajazzen.

På Stord hadde Helge Hansen selskap med hunden sin på terrassen. Noen sekunder før han selv merket jordskjelvet ble hunden urolig og begynte å bjeffe. Så kom plutselig et drønn som om et fly brøt lydmuren, etterfulgt av kraftige rystelser som varte i ca. 10 sekunder.

Det kom også inn meldinger om at folk i Oslo-området merket jordskjelvet.

Folk merket jordskjelvet over et stort område, og Universitetet i Bergen fant ut at det var nødvendig å sende ut en pressemelding.

Jordskorpeplatene og retningene de beveger seg.

Hvordan oppstår jordskjelv?

Jordskorpeplatene, som både hav og landmasser hviler på, er noen ganger i bevegelse. Noen kolliderer, noen går fra hverandre og andre kan sprekke opp. Platene beveger seg ikke jevnt, men i "rykk og napp". Plutselig, i løpet av sekunder kan platene flytte på seg, før de like raskt faller til ro. Den plutselige bevegelsen sender vibrasjoner, eller bølger, gjennom jordskorpa. Jordskjelvbølgene brer seg ut fra jordskjelvets sentrum akkurat som lydbølger i luft. På jordoverflaten opplever vi at bakken rister og noen ganger høres en buldrende lyd. Slike jordskjelv er vanlige langs plategrensene.

Jordskjelv kan også komme som følge av ytre påvirkninger. Under siste istid var landet vårt dekket av 2-3 km tykke isbreer. Den veldige ismengden presset jordskorpa ned i mantelen. Da isen forsvant for ca. 10 000 år siden, begynte jordskorpa å heve seg igjen. Det skapte spenninger i jordskorpa som noen steder førte til brudd og plutselige bevegelser i jordskorpa. Det er funnet spor etter slike jordskjelv fra like etter siste istid, da landhevningen var sterkest. I dag hever landoverflaten seg mindre enn 1 cm per år, og jordskjelvene er blitt færre og svakere.

Til vanlig varer et jordskjelv i 20 -- 60 sekunder, for de som opplever det, kjennes det som en evighet! I de nærmeste timene og døgnene etter jordskjelvet er det vanlig med flere mindre skjelv, det vi kaller etterskjelv. Slik var det også på Vestlandet.

Jordskjelv kan utløses flere hundre km under jordoverflate. Skjelvet på Vestlandet 15 km under jordoverflaten var et nokså grunt skjelv.

Norske jordskjelv -- "kinaputter" i verdensmålestokk

I følge avdelingsingeniør Berit Marie Storheim ved Universitetet i Bergen er det mulig at jordskjelvet 12. august 2000 ble utløst som følge av både platedrift og landhevning. Den eurasiske plate (med Norge) beveger seg bort fra den midtatlantiske ryggen. Skjelvet var det kraftigste på Vestlandet på 17 år. Se kart over jordskjelv i skandinavia.

Nordvestlandet er det området i Norge som har flest jordskjelv. Ute i havet blir det målt jordskjelv hver dag. Her forekommer det skjelv på over 5 på richterskalaen. Men det er ikke ofte at mennesker på land opplever at jorda rister under dem. Mellom to og fem ganger i året rammes fastlandet av jordskjelv som folk legger merke til.

Conrad Lindholm, seismolog i Norsar, forteller at jordskjelvaktiviteten de siste årene har vært lav. Derfor vil det ikke overraske om kommer et kraftig jordskjelv om ikke så lenge.

De virkelige katastrofeskjelvene på over 7 på Richters skala vil aldri komme på Vestlandet. Avstanden til plategrenser er for stor. Det kraftigste skjelvet som er registrert i Nord-Europa fant sted i Nordland i 1819, og målte 5.8 - 6.0 på richterskalaen.

Jordskjelvstyrke på richterskalaen	Virkning	Antall pr. år
mindre enn 3,0 (ikke merkbart)	registreres bare på instrumenter	900 000
3,0 - 5,4 (lett til sterkt)	merkbart for mennesker, bare mindre skade	30 000
5,5 - 6,0 (meget sterkt)	skader på bygninger	500
6,1 - 6,9	bygninger styrter sammen, store ødeleggelser	100
7,0 - 7,9 (ødeleggende)	få bygninger står igjen, jorda sprekker, jordskred	20
større enn 8,0 (katastrofalt)	total ødeleggelse	forekommer hvert 5.-10. år

Bakgrunn i Innblikk-bøkene

Jordskjelv er omtalt på sidene 84--88 og på sidene 92--97 i Geografi 8. Norske jordskjelv står det om på sidene 87--88.

Spørsmål

a Hvor hadde jordskjelvet på Vestlandet 12.08.00 sitt sentrum?

b Hvor sterkt var skjelvet -- og hva betyr det?

c Hvordan merket folk jordskjelvet?

d Hvordan oppstår jordskjelv?

e Hvor store er norske jordskjelv i verdensmålestokk?

f Hvor fant det største kjente jordskjelvet i Nord-Europa sted?

g Hvordan opplevde folk jordskjelvet i Rana i 1819?

Til diskusjon

* Gå inn på nettadressen http://neic.usgs.gov/neis/bulletin/bulletin.html og tegn inn beliggenheten av de ti siste jordskjelvene på listen inn på et verdenskart. Bruk kartet på side 93 i Geografi 8 til å forklare beliggenheten av hvert av skjelvene.

Aktuelle nettsteder

Stavanger Aftenblad: Trodde Preikestolen skule falle ned: http://stavanger-aftenblad.no/nyheter/lokalt/article.jhtml?articleID=30420

Bilder fra preikestolen: http://www.robin.no/~trygveh/prekstol.htm

Nettavisen: Vestlandet rystet av jordskjelv; http://www.nettavisen.no/servlets/page?section=2&item=115591

Dagladet: Kraftigste skjelv på 17 år: http://www.dagbladet.no/nyheter/2000/08/13/215073.html

Dagbladet:Kraftig jordskjelv i vente: http://www.dagbladet.no/nyheter/2000/08/13/215134.html

VG: Jordskjelv rystet Vestlandet: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=1489570

BA: Jordskjelv rystet Bergen: http://www.ba.no/0/25/18/0.html

BA: Ekspertene spår flere jordskjelv: http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=1489570

Institutt for den faste jords fysikk-Bergen: http://www.ifjf.uib.no/index.html

Forskningssenteret Norsar: http://www.norsar.no/

Jordskjelv i Norge (Norsar): http://www.norsar.no/Earthquake/jordsjelv.htm

Norges Geotekniske Institutt: http://www.ngi.no/

Jordskjelv-lenker på nettet: http://seismo.ethz.ch/seismosurf/seismobig.html

De ferskeste jordskjelvene i verden: http://neic.usgs.gov/neis/bulletin/bulletin.html